Daniels bok

En ny æra har begynt. Daniel har nå gått på skolen i tre uker og det har virkelig gått over all forventning. Det er ingen liten skole han begynner på, men ting er på stell og alle mine bekymringer har nå smuldret bort. Dette blir faktisk veldig bra.

Vi går til skolen stort sett hver morgen og Tina er ofte med. Jeg har god tid og trenger ikke være på jobb før 10, så den tidsklemma merker vi neimen ikke mye til. Det er så koselig og fint å gå de 1,5 kilometrene sammen i rolig tempo. Ungene prater hele veien, så vi har plutselig fått en fin arena for å snakke om alt mellom himmel og jord. Det føles veldig verdifullt og jeg er så glad for at vi har kunnet tilrettelegge for dette.

Spente kamerater, første skoledag:

Skolegutten vår!

Vi kunne nok gått ned til halv plass på SFO, men enn så lenge betaler vi for fleksibiliteten ved å ha full plass, men bruker det nesten bare på ettermiddagene. Vi har vært heldige med SFO også og Daniel ser ut til å trives både der og i klassen sin. Læreren er et funn og Daniel, som var godt forberedt av førskolelæreren i barnehagen på å måtte klare alt selv når han begynte på skolen, deklamerte en dag: “Mamma, vet du… XXX (læreren) er helt utrolig snill.  Hun er nok enda snillere enn du klarer å tro!” Og bakgrunnen for dette var nemlig at både hun og den andre læreren hjelper barna som trenger det med påkledning og vrange glidelåser. Det var så søtt å høre forundringen hans over at det gikk an å bli sååå godt tatt vare på enda man var blitt stor skolegutt.

På fritiden har vi akkurat kommet igang med svømmekurs, i skolens svømmehall. Sammen med tre instruktører, skal 15 barn ta Skilpaddemerket. Fra før har Daniel Vannmerket og Hvalmerket x2, så nå er det flytingen de fokuserer på. Kenneth var med ham på første kurskveld og han var veldig trygg i vannet og trygg på instruktørene, samt at han acet alle øvelsene de gjorde. Denne uka begynner også seksårsfotballen og vi skal få ham med på det. Siden han kan hentes tidlig de dagene han har aktiviteter, tror vi det kan gå greit med to ting i tillegg til skolen, men vi ser det an. Lekser er i hvert fall ikke noe som tynger. Jeg visste ikke helt om jeg skulle le eller gråte da han gjorde den siste matteleksa på 26 sekunder. Jaja, vi skal nok passe på at det blir individuelt tilpasset etterhvert, dette. Mestring er bra, men det er jammen utfordringer også.

Tror nok uansett at dette blir en fin høst.

På foreldremøtet for en uke siden, lå det lapper fra ungene på plassene deres, der vi skulle sette oss. Kan tro Kenneth og jeg smeltet da vi fant denne under navnelappen til Daniel:

Vi har hatt en kjempefin helg i Hunderfossen. Begge barna er i helt riktig alder til å dra dit nå. Daniel er over 120 cm høy og kunne kjøre blant annet Mercedesene. Tina måtte holde seg til lastebilbanen, men til gjengjeld tok hun lappen på lastebil tre ganger, hihi.

Her er den stolte sjåfør:

Daniel har begynt å lese og skrive litt mer. Her har han skrevet noe han er ganske opptatt av, etter å ha fått Super Mario Galaxy 2 for Wii. Han var veldig fornøyd med R’en på den nederste, som han plutselig fikk til veldig bra.

Favorittdesserten!
Han har en yndlingspysj, en yndlingsfarge og han har en yndlingsdessert. Det er jordbær-og-rabarbragrøt. Da helst med mer jordbær enn rabarbra. Og med ekte vaniljestang oppi. Ekstra kult er det når han får være med på hele prosessen. Vi starter med kniv i hagen og han får skjære rabarbrastilkene vi trenger. Så får han veie opp bitene og helle oppi vann og bær og sukker, snitte vaniljestanga og røre det hele sammen.

Jeg skjønner ham godt, jeg. Det smaker himmelsk!

Daniel skal begynne på Norges største barneskole. Det er både skummelt og kult. Skolen har sine utfordringer hva angår plass og lokaler, men når det kommer til ledelse og engasjerte foreldre, har den jammen meg mange sterke sider også. Jeg har engasjert meg i FAU og har tro på at skolestart skal bli en bra opplevelse.

Førskoledagene
Daniel har kommet i klasse med to fra barnehagen og en nabo. På førskoledagene var de på skolen to dager på rad, i 1,5 time. Etterpå var vi på omvisning på SFO. Det hele var en veldig positiv opplevelse og jeg ser at Daniel er blitt rolig og skoleklar av dette. Nå vet han mye mer om hva han går til og det er sånt som gjør ham trygg. Her er han på vei til skolen med ny sekk, første førskoledag.

Det er lagt ned et stort arbeid for å få elever og foreldre til å gå til skolen fremfor å kjøre. Det reduserer trafikken foran skolen og gir jo også elevene en bedre start på dagen. Vår skolevei er 1,5 km så det er helt overkommelig.

Fotballinteressen vokser
Daniel har lenge hatt en viss motstand mot fotball, men etter å ha truffet guttene i klassen han skal begynne i, er han absolutt på gli. Nå har Kenneth kjøpt stort fotballmål til å ha her hjemme og de to dribler og scorer i ett sett. Her er de i gang på vår nærmeste fotballbane:

Behørlig feiret seksåring.

Bløtkake til familieselskapet, sjokoladekake til barneselskapet.

På sykkeltur med løpesyklene

Vi feirer snøfri veranda!

Påske betyr at Daniel snart har bursdag. I år blir det familiebursdag på selve dagen og så barnebursdag dagen etter. Vi gleder oss til å få seksåring i hus!

Denne skal sendes inn til barnetv-konkurransen.

Og denne hadde han tegnet på baksiden:

To snåle, søte unger som hilser til Mor i Lofoten, på bursdagen hennes:

Ja nå er det vel straks påske. Ungene skal være i barnehagen mandag og tirsdag, men deretter har de fri. Daniel har laget en så fin påskekylling i barnehagen. jeg liker uttrykket:

Den gule dotten passet jo rett inn blant mångohyllehønene mine:

Daniel har også fått på seg vårdressen sin. Vi satser på at vinterdressen nå kan henges vekk.

Riktignok er det langt mellom Oslo og Lofoten, men at et Morsdagskort som ble sendt noen dager i forveien skulle komme frem i dag… det er drøyt. Posten ruler ikke. Men det hørtes ut som mottakeren var veldig glad for brevet som til slutt kom. Nå skal vi snart sende av gårde ett til. Skal vi krysse fingrene for at det kommer frem til Fredvang innen påske, da eller?

Daniel har plutselig fattet stor interesse for bokstavene. Det skjedde omtrent samtidig som han ble bevisst på at lillesøster kan lese korte ord. Ord som pus, hatt osv. Det er ikke helt lett å oppdage at hun drar forbi, men foreløpig har han ikke blitt lei seg, men mest undrende. Han har spurt mye om hvordan Tina egentlig har lært seg bokstavene bedre enn ham. Og Kenneth svarte som sant var at det nok er fordi hun hele tiden har vært så veldig interessert i bokstavene. Hun har villet lese om dem og snakke om dem., akkurat som Daniel har vært interessert i tall og spill. Men han undres fortsatt. At hun kan lese ord enda så liten hun er, føles nok litt rart for ham, så han lar konkurranseinstinktet slå til og jeg tror nok ikke han skal behøve å anstrenge seg så veldig før han tar henne igjen og går forbi. Han er jo 2,5 år eldre og mye mer moden på mange måter. Han er god på rim og regler og han er veldig god til å lytte ut lyder og sette bokstavlyder sammen til ord som gir mening.

Siden han er blitt så interessert, øker vi innsatsen litt på hjemmebane. Vi spiller “Jeg kan lese-LOTTO” og jeg har lovet å lese alle bokstavbøkene i Alf-og Bett-serien. Tina har jo lest dem 2-3 ganger hver og sunget alfabetsangen mens hun peker i snart ett år, så jeg tror nok Daniel vil oppleve en bratt læringskurve når vi nå går gjennom det samme med ham. Ikke at det er så viktig å kunne alfabetsangen eller å kunne skrive og lese før man begynner på skolen, men rett og slett fordi jeg ser at han undrer seg og ikke helt greier å forsone seg med at “Tina3år” kan bokstavene bedre enn ham.

Så da tipper jeg han overtar ledelsen i løpet av våren, jeg.

Her tror jeg faktisk han ser på OL. Og hurra for jentene våre som tok gull i dag!!

Daniel har laget så fine morsdagskort, både til meg, Mor i Lofoten og til mormor. Jeg er imponert over hvor flink har er blitt til å lytte ut lyder og skrive bokstaver. Her har han hatt mye fremgang på veldig kort tid. Dette skrev han helt selv, i kortet vi sendte til Lofoten:

Og her er forsiden:

Og disse to laget han til meg:

Daniel og Tina har vært med i den lokale sparebanken, delvis tømt sparebøssene sine og opprettet hver sin sparekonto. De fikk nye sparebøsser og løfte om premie når de har satt inn tre ganger på kontoene sine. Daniel satt og telte småpengene som var igjen, før han la dem over på den nye sparebøssa. Han er flink med tall og begynner også å få begreper om myntene og de ulike verdiene. Han satt ved siden av meg og telte, med små blikk etter bekreftelse på at han regnet riktig.

“En tjuekroning pluss en femmer er… tjue pluss fem, som er tjuefem… og tjuefem pluss fem til, er tretti… og pluss fem til er trettifem… og pluss fem er førti… og pluss en ny tjuekroning er… det er… seksti… og pluss tjue til er åtti. Her har jeg åtti, mamma. Da mangler jeg bare tjue til, så er det hundre. Hundre kroner, faktisk.

Og han endte opp med den nette sum av 175,50 som er igjen i sparebøssa. Selv femtiøringene har han skjønt verdien av, siden de er “en halv krone”, stabler han dem to og to og teller dem som kronestykkene.

Smoothie!
Jeg lager supersunne smoothies 5-6 dager i uka og her er en av flere favoritter. Det blir 3 eller 4 glass, alt etter mengde væske man tilsetter:

1 moden banan
Frosne jordbær
Frosne bringebær
Biola
Saften av 4-5 gulrøtter (vi lager selv, med saftpresse)
Noe av gulrotraspet som separeres fra safta (flott fiberkilde)
litt Plussjuice (kan sløyfes)
frø fra vaniljestang (evt. vaniljeessens i dråper)
litt Husk fiberpulver
litt myseproteinpulver
olje (linfrø eller Udo’s eller liknende)

Det går an å ha i eplebiter og appelsinbiter også, uten å bruke noen saftpresse. Har man bitene direkte oppi, vil det  både tykne smoothien og man slipper å miste fiber og næringsstoffer som finnes i selve fruktkjøttet. Vi har også i havregryn eller Allbran Plus, for å variere litt. Gulrotsafta er er flott søtningsmiddel i seg selv, så som regel trenger vi ikke ha i noe mer. Men når vi bruker skyr naturell i steden for Biola, eller har i sitronzest, er det greit å søte litt ekstra, med fruktose eller sukrose.

Nam!

Daniel har tegnet. Litt vanskelig å se, men det er altså en M på Mario sin røde lue og en L på Luigi sin.

Og de to fyrene til høyre er selvsagt sopper.